Rosa og Trøffel

Dette er en utrolig søt bok.
Den handler om en rosa liten jentegris og en svart villsvingutt som er forelsket i hverandre. De møter hverandre ved et tre på en eng, og blir forelsket.

Vennene deres gjør historien komplisert ved a tvinge dem til å tøffe seg, ta på seg sminke og råne i gatene. Men det leder ikke til lykke og de kommer ikke nærmere hverandre, så de går begge til det treet der de møttes. Der treffes de igjen ig ligger ved siden av hverandre å nyter sommerværet sammen.

Det som er søtt med boken er at boken er delt i to. Den ene er historien til den rosa grisen den andre er historien til det svarte villsvinet. I midten er boken er slutten på begge historiene, der de ligger i gresset og slapper av som yin og yang.

Moralen er: Vær den du er og du vil bli elsket for det!

The perks of being a wallflower

Dette er ei sånn bok der du kan "klippa ut" eit tilfeldig utdrag frå boka og det du finn er garantert fint.

Boka handlar om Charlie, ein roleg gut som er vand med å observera, men som er i ferd med å læra kva det vil seia å leva. Det er mykje han ikkje skjønar, men han oppdagar etter kvart at der er menneske rundt han som ynskjer han det beste og som har mykje å læra han. Han går gjennom dei tinga ein må gjennom for å skjøna korleis det heng saman.

Dette er ei sånn bok der du skjønar kva han meiner. Ei sånn bok som er vond og god på same tid. Ei sånn bok som vekker deg og gir deg ein trong til å fortelja ein god ven kor takknemleg du er for at han eller ho finst. Ei sånn bok der du har klump i halsen gjennom heile, men kanskje aldri gret, for det er ikkje dramatisk nok til det. Det er berre det det er. Å lesa denne boka er litt som å sitja i stova når det stormar ute. Du skjønar alvoret av stormen, fordi du har vore ute i ein heilt lik storm sjølv. Men du kjenner stormen i brystet og i magen i staden for på huden og i håret.

And at that moment, I swear we were infinite.

The Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides

Kven vil vel ikkje ver ein tenåringsgut når ein les dette?

"We knew what it felt like to see a boy with his shirt off, and why it made Lux write the name Kevin in purple Magic Marker all over her three-ring binder and even on her bras and panties, and we understood her rage coming home one day to find that Mrs. Lisbon had soaked her things in Clorox, bleaching all the "Kevins" out. We knew the pain of winter wind rushing up your skirt, and the ache of keeping your knees together in class, and how drab and infuriating it was to jump rope while the boys played baseball. We could never understand why the girls cared so much about being mature, or why they felt compelled to compliment each other, but sometimes, after one of us had read a long portion of the diary out loud, we had to fight back the urge to hug one another or tell each other how pretty we were. We felt the imprisonment of being a girl, the way it made your mind dreamy so you ended up knowing what colors went together. We knew the girls were really women in disguise, that they understood love and even death, and that our job was merely to create the noise that seemed to fascinate them. We knew that they knew everything about us. And that we couldn't fathom them at all."

Med fokus på ku – Ragnar Aalbu

Ein gøyal lita biletebok som passar betre for vaksne enn for barn.

Stillstand – sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

«Kor store sjansar er det for å oppdage noko heilt essensielt om mennesket ved å reise til ein stad og berre sitje og observere folk i til dømes femti timer? Kanskje ikkje så veldig store sjanser, men det er verdt eit forsøk.»

Stillstand er fyllt med ein stor dose sjølvironi og humor. Ravatn drar til stader kor det tilsynelatene ikkje skjer noko som helst, bla; eit kloster, eit treningsstudio, ein rettsal. Ho snik på bergensbanen, stirrar på eit maleri i to timer og går på same forelesning i ex-phil to gonger. Ho skriv om det som skjer, eller ikkje skjer. Ho skriv med ein forakt for verda, og likevel kan ho stundom ta verda på kornet. Livet vert framstillt som grått og trist. Kjedelig og rutinelagt. Ho passar perfekt på dei dagane ein ikkje har mykje til overs med samfunnet og menneskeætta forøvrig. Ein kan enten lese heile boka i ett, eller kvar historie for seg når ein tykkjer det passer.

«Ei kvinne skrått overfor meg som har sete og sykla ei stund, ser ut som ho har meir lyst til å føreslå at me alle saman skal gjere kollektivt sjølvmord enn å sykle ein kilometer til. Eg ville ha vurdert å hive meg på, hadde det ikkje vore for at eg veit at eg ikkje skal tilbake hit.»