onsdag 11. mai 2011

Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad

“DAGBOKSNOTAT: Har begynt å se på Discovery Chanel, helst om nettene, torsdagens tema: can you separate the buisnessman from the killer, the mailman from the rapist, og videre I hodet mitt, mor fra diktatorfruen, far fra Arkans tigere I Bosnia, til slutt: meg selv fra alle de andre?”

Ei samling prosatekster/noveller. Dei er korte. Dei kortaste berre nokre linjer og dei lengste på to og ein halv side. Harstad brukar få ord og eit enkelt språk for å skildre korte augenblink samstundes som han får deg til å føle at du er hundre prosent til stade i historiene. Denne røynda er og di røynde om berre for nokre minutt. Nokon av historiene er melankolske, andre får deg til å trekke på smilebåndet og nokon er berre herleg ekle og/eller uforståelege.


Paper Towns av John Green


«The way I figure it, everyone gets a miracle. Like, I will probably never be struck by lightning, or win a Nobel Prize, or become the dictator of a small nation in the Pacific Islands, or contract terminal ear cancer, or spontaneously combust. But if you consider all the unlikely things together, at least one of them will probably happen to each of us. I could have seen it rain frogs. I could have stepped foot on Mars. I could have been eaten by a whale. I could have married the queen of England or survived months at sea. But my miracle was different. My miracle was this: out of all the houses in all the subdivisions in all of Florida, I ended up living next door to Margo Roth Spiegelman.»

Quentin Jacobsen har brukt store deler av sitt liv på å elske den eventyrlige Margo Roth Spiegelman på avstand. Ein kveld klatrar ho inn vindauge hans for å dra han med ut på ein rekke eventyr. Dagen etter er ho borte, men ho har lagt att spor. Med dette byrjar Quentin sitt søk etter jenta han elskar. Ikkje berre fysisk, men han leitar og etter kven ho var. Kven var eigentleg jenta han har brukt så mange år på å elske?

«Margo always loved mysteries. And in everything that came afterward, I could never stop thinking that maybe she loved mysteries so much that she became one»

«It is easy to forget how full the world is of people, full to bursting, and each of them imaginable and consistently misimagined.»

Ein herleg bok om å skulle være den ein er eller tilpassa seg omstendigheten. Om korleis me har visse bileter av menneska rundt oss og om korleis ein trur ein kjenner nokon heilt til ein innser at ein ikkje kjente dei i det heile tatt. Ei bok om å lære å leve og å tørre å være.

«Maybe the string brak, or maybe our ship sink, or maybe we're grass – our roots so interdependent that no one is dead as long as someone is still alive. We don't suffer from a shortage of metaphores, is what I mean. But you have to be careful which metaphore you choose, because it matters. If you choose the strings, then you're imagining a world in which you can become irreparably broken. If you choose the grass, you're saying that we are all infinitely interconnected that we can use these root systemt not only to understand one another but to become one another. The metaphors have implications.»

«It is saying these things that keeps us from falling apart. And maybe by imagining these futures we can make them real, and maybe not, but either way we must imagine them. The light rushes out and floods in»

Will Grayson Will Grayson av John Green og David Levithan

«

When I was little, my dad used to tell me, "Will, you can pick your friends, and you can pick your nose, but you can't pick your friend's nose."

»


Will Grayson Will Grayson handler om nett det, Will Grayson og Will Grayson. To tenåringar med same namn. Dei treffer kvarandre tilfeldig ein vinterkveld i Chicago. Båe er forelska. Ein i Jane, den andre i Isaac. Dei treffes der, pratar og lev vidare. Me lærer å kjenne dei. To ganske ulike liv, med eit namn som fellesnemner. Etterkvart og Tiny. Tiny har eigentleg berre ei birolle i boka, men stundom kan ein tru det er han som er hovedpersonen. Tiny er ikkje liten, verken fysisk eller i form av personlighet.

«

Tiny Cooper is not the world's gayest person, and he is not the world's largest person, but I believe he may be the world's largest person who is really, really gay, and also the world's gayest person who is really, really large

».


Det er ei bok om venskap og kjærleik. Forventningar og svik. Korleis ein sårar kvarandre og korleis ein vert vener att. Ei bok om kva ein gjer for dei som tydar mest i livet. Kor langt ein er villig til å gå for kjærleik av alle slag. Ikkje minst ein bok om verdas heftigste musikal.


«

this is why we call people exes, i guess -- because the paths that cross in the middle end up separating at the end. it's too easy to see an X as a cross-out. it's not, because there's no way to cross out something like that. the X is a diagram of two paths.

»

«when things break, it's not the actual breaking that prevents them from getting back together again. It's because a little piece gets lost – the two remaining ends couldn't fit together even if they wanted to. The whole shape has changed.»


ps: alle burde ha ein Tiny.

mandag 11. april 2011

Lykkeland




Dette er en av de beste novellesamlingene jeg har lest. Utrolig rar, men det var akkurat det jeg elsket ved den!

fredag 1. april 2011

Alice i eventyrland


De fleste kjenner til historien.
En liten jente som følger etter en kanin og faller ned i et hull ned til en annen verden. Her skjer det mye spennende og rart.

Utrolig fin historie. Klasiker.

Jeg fikk denne boken til jul, og tenkte det var på tide å vise den. Det er en helt fantastisk pop up book! Et mesterverk. Det er mer en pop up bok for voksne enn for barn.








Noen bilder fra boken:





torsdag 17. mars 2011

Rosa og Trøffel


Dette er en utrolig søt bok.
Den handler om en rosa liten jentegris og en svart villsvingutt som er forelsket i hverandre. De møter hverandre ved et tre på en eng, og blir forelsket.

Vennene deres gjør historien komplisert ved a tvinge dem til å tøffe seg, ta på seg sminke og råne i gatene. Men det leder ikke til lykke og de kommer ikke nærmere hverandre, så de går begge til det treet der de møttes. Der treffes de igjen ig ligger ved siden av hverandre å nyter sommerværet sammen.

Det som er søtt med boken er at boken er delt i to. Den ene er historien til den rosa grisen den andre er historien til det svarte villsvinet. I midten er boken er slutten på begge historiene, der de ligger i gresset og slapper av som yin og yang.

Moralen er: Vær den du er og du vil bli elsket for det!

tirsdag 15. mars 2011

The perks of being a wallflower


Dette er ei sånn bok der du kan "klippa ut" eit tilfeldig utdrag frå boka og det du finn er garantert fint.

Boka handlar om Charlie, ein roleg gut som er vand med å observera, men som er i ferd med å læra kva det vil seia å leva. Det er mykje han ikkje skjønar, men han oppdagar etter kvart at der er menneske rundt han som ynskjer han det beste og som har mykje å læra han. Han går gjennom dei tinga ein må gjennom for å skjøna korleis det heng saman.

Dette er ei sånn bok der du skjønar kva han meiner. Ei sånn bok som er vond og god på same tid. Ei sånn bok som vekker deg og gir deg ein trong til å fortelja ein god ven kor takknemleg du er for at han eller ho finst. Ei sånn bok der du har klump i halsen gjennom heile, men kanskje aldri gret, for det er ikkje dramatisk nok til det. Det er berre det det er. Å lesa denne boka er litt som å sitja i stova når det stormar ute. Du skjønar alvoret av stormen, fordi du har vore ute i ein heilt lik storm sjølv. Men du kjenner stormen i brystet og i magen i staden for på huden og i håret.

And at that moment, I swear we were infinite.

torsdag 3. mars 2011

The Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides


Kven vil vel ikkje ver ein tenåringsgut når ein les dette?


"We knew what it felt like to see a boy with his shirt off, and why it made Lux write the name Kevin in purple Magic Marker all over her three-ring binder and even on her bras and panties, and we understood her rage coming home one day to find that Mrs. Lisbon had soaked her things in Clorox, bleaching all the "Kevins" out. We knew the pain of winter wind rushing up your skirt, and the ache of keeping your knees together in class, and how drab and infuriating it was to jump rope while the boys played baseball. We could never understand why the girls cared so much about being mature, or why they felt compelled to compliment each other, but sometimes, after one of us had read a long portion of the diary out loud, we had to fight back the urge to hug one another or tell each other how pretty we were. We felt the imprisonment of being a girl, the way it made your mind dreamy so you ended up knowing what colors went together. We knew the girls were really women in disguise, that they understood love and even death, and that our job was merely to create the noise that seemed to fascinate them. We knew that they knew everything about us. And that we couldn't fathom them at all."

tirsdag 1. mars 2011

Med fokus på ku – Ragnar Aalbu



Ein gøyal lita biletebok som passar betre for vaksne enn for barn.


Stillstand – sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn


«Kor store sjansar er det for å oppdage noko heilt essensielt om mennesket ved å reise til ein stad og berre sitje og observere folk i til dømes femti timer? Kanskje ikkje så veldig store sjanser, men det er verdt eit forsøk.»

Stillstand er fyllt med ein stor dose sjølvironi og humor. Ravatn drar til stader kor det tilsynelatene ikkje skjer noko som helst, bla; eit kloster, eit treningsstudio, ein rettsal. Ho snik på bergensbanen, stirrar på eit maleri i to timer og går på same forelesning i ex-phil to gonger. Ho skriv om det som skjer, eller ikkje skjer. Ho skriv med ein forakt for verda, og likevel kan ho stundom ta verda på kornet. Livet vert framstillt som grått og trist. Kjedelig og rutinelagt. Ho passar perfekt på dei dagane ein ikkje har mykje til overs med samfunnet og menneskeætta forøvrig. Ein kan enten lese heile boka i ett, eller kvar historie for seg når ein tykkjer det passer.

«Ei kvinne skrått overfor meg som har sete og sykla ei stund, ser ut som ho har meir lyst til å føreslå at me alle saman skal gjere kollektivt sjølvmord enn å sykle ein kilometer til. Eg ville ha vurdert å hive meg på, hadde det ikkje vore for at eg veit at eg ikkje skal tilbake hit.»