Eg vil at nokon skal vente på meg!

Dette er en utrolig fin bok, og den har mage plussider. For det første så er den på nynorsk! For det andre er det en bok full av snåhistorier, så om du leser litt nå og litt da. Legger den fra deg og plukker den opp 3 uker senere så har det ingen ting å si.

Tittelen på boken passer bare til en av de mange historiene inni, men det er også en av de søteste historiene.

Jeg har brukt denne boken som inspirasjonskilde til de skriveoppgavene jeg har skrevet på skolen i år. De små historiene jeg har skrevet har vert historier hvor det ikke er lov til å beskrive personen, men man skal gjennom rommet personen befinner seg i forstå hvem personen er. Det synes jeg boken "eg vil at nokon skal vente på meg" er flinke til. Så en stor inspirasjonskilde!

Den er rett å slett bare vakker!

Looking for Alaska av John Green

«Just like that. From a hudred miles an hour to asleep in a nanosecond. I wanted so badly to lie down next to her on the couch, to wrap my arms around her and sleep. Not fuck, like in those movies. Not even have sex. Just sleep together, in the most innocent sense of the phrase. But I lacked the courage and she had a boyfriend and I was gawky and she was gorgeous and I was hopelessly boring and she was endlessly fascinating. So i walked back to my room and collapsed on the bottom bunk, thinking that if people were rain, I was drizzle and she was a hurricane.»

Møt Miles Halter. Seksten år, venelaus og opprineleg frå Florida, USA. Han hugser kjende mennesker sine siste ord. Han les biografier i plassen for skjønnlitterær verk, og han byrjar bakerst i boka. Francois Rablelais siste ord var; «I go to seek a Great Perhaps». Miles ynskjer ikkje å vente til han døyr før han leitar etter the Great Perhaps. Av den grunn veljer han å dra på kostskule i Alabama. Der treffer han både sin første ven; Chip, aka the Colonel, og jenta han mistar hjarte sitt til; Alaska. Saman utforskar dei livet på godt og vondt.

Eg veit ikkje korleis eg skal beskrive kva følelser boka bringe fram. Eg veit ikkje korleis eg skal gi folk lyst til å lese ho. Eg har ikkje orda eller evnen til å formulera dei, alt eg kan sei er at boka ikkje er lett å legge i får seg, og som resultat sat nokon oppe heile natta og las, og gikk først å la seg då andre stod opp for å gå på jobb og skule. Ho er vel skrive, så morosam at ein ler høgt og så trist at ein gret i stride strømmer.

Det er den beste boka eg har lest i år.

Berre les ho.

Kokebok

Det finnes uendelig mange kokebøker. Men kokeboken over alle kokebøker er nok Ingrid Espelien Hovig sin. Den inneholder så ufatelig mange oppskrifter. Jeg fikk denne til jul, og har enda ikke helt satt meg inn i den. Det er et litt kronglete oppsett, men jeg skal nok finne ut av det. Den har et veldig bra register og den har en tråd som kan legges der ens favoritt oppskrift er, eller den oppskriften man holder på med. Håper på å bli en litt bedre kokk med denne boken :)

Fritt fall - Nick Hornby

Denne boken anbefalte Lisabeth at jeg skulle lese, andre året på kongsgård. Jeg husker at jeg sa at jeg ikke pleide å lese engelske bøker, og hun sa men da kunne jeg lese den på Norsk. Og jeg sa noe i duren av at jo muligens kanskje en gang kunne komme til å gjøre det. Og så spurte jeg hva den handlet om. Og hun så fire personer som møtes på toppen av et høy bygning. De hadde alle planer om å hoppe men sammen finner de ut at de skal prøve å leve bare noen måneder, og prøve å muntre hverandre opp. Livet kan jo ikke være så grusomt. Og jeg husker jeg svarte men hva skjer da, dør de? Og hun sa da røper jeg jo hele boken, og da er det jo ingen vits at du leser den. Hun røpte hva som hente etter at jeg hadde spurt og gravt. Alikevell ble det til at jeg leste den. Eller hørte den på hørespill til middag og rett før jeg sonet om kvelden. Den er virkelig så bra som hun beskrev den.

Fire personer, en ungdomsjente som er ute å kjører. En gammel dame som har mistet livslysten. En TV kjendis som har sittet i fengsel. En musikker som sliter. De prøver alle å få til livet, og snur og vender på steiner for å finne ut hva som gjør dem lykkelige. Det er det boken handler om, prøving og feiling. Hvert kapittel fortelles av firskjellige perosner. Plutselig er det TV stjernens så er det den gamle damens. De har alle forskjellige syn på livet, og hva som er lykke og hvordan de skal finne frem til den.

High Fidelity - Nick Hornby

Denne boka las eg fyrst for nokre år sidan. Så i haust, i samband med jenteprat på kafé, blei eg oppmoda til å lesa ho igjen for å skjøna litt korleis gutar/menn tenkjer. Og eg trur jammen meg det var lurt. Ein bør kanskje ikkje stola altfor godt på romanar når det gjeld psykologi og kjærleiksforhold, men litt? Kanskje?

(No må det nemnast at Marie LaSalle i boka ikkje verkar på LANGT nær så sexy som Marie DeSalle i filmen. Det er kanskje min einaste kritikk. På alle andre måtar føretrekkjer eg boka over filmen, slik det skal vera.)

Det er vanskeleg å omtala denne boka skikkeleg utan å få ho til å høyrast heilt utrøysteleg keisam ut. Så la meg berre seia dette: Boka handlar om kvinner, menn, kjærleik og musikk (hugseregel: kmkm).

Eitt av dei beste sitata kjem nesten heilt i slutten:
"I've been thinking with my guts since I was fourteen, and frankly speaking, between you and me, I've come to the conclusion that my guts have shit for brains.

Alle mine triste horer - Grbriel Garcìa Màrques

Hovedpersonen i denne boken, er en 90 år gammel man. Han har aldri vert gift, og aldri følt ekte kjærlighet. Alikvell har han vert en god stamkunde på det lokale horehuset og vert sammen med langt over 500 kvinner. Han har skrevet ned tid og sted for alle kvinnene han har vert med, men det er ikke dette boken handler om. Boken handler om når han forelsker seg i en av horene. En jomfru, som han har betalr veldig dyrt for å være med på 90 årsdagen sin. Han forelsker seg i henne der hun ligger sovende på sengen, han tør ikke vekken henne, og knapt røre henne. Han lager seg et bilde i fantasien over hvordan hun er, og dette bildet bor med ham i det nedfallne slottet han bor i. Han betaler for å besøke henne på horehuset hver natt, men gjør ingen ting med henne, bare nyter det å være med en han er så forelsket i.

Boken alle mine triste horer, er en lettlest bok. Bokstevene er STORE og linjeavstanden er også større enn i normale bøker. Den er på 140 sider. Men hadde bokstavstørrelsen og linjeavstanden vert normal hadde det nok ikke vert mer enn 80 sider.

Dette er den første boken jeg har lest ut på 4 timer. Og det er en veldig interesang bok. Selv om jeg kanskje hadde håper på noe mer spennende, noe med mer livsvisdom. Men den er verdt å lese. Og jeg elsker tittelen på boken. Det var det som fikk meg til å låne den på biblioteket.

Tusen strålende soler - Kaled Husseini

Fortellingen handler om to kvinner, som får livene knyttet sammen. Den ene Mariann er harami (unge føtt utenfor ekteskapet) og blir giftet bort 16 år gammel, fordi faren ikke vil ha henne. Den andre er Leila som lever i en lykkelig familie frem til krigen kommer og bomene dreper alle hun er glad i. Hun blir reddet av noen ukjente naboer som er Mariann og den strenge mannen hennes. Han bestemmer seg for å gifte seg med Laila, og siden det er krig og strenge lover (kvinner får ikke gå i gaten uten menn) bli hun nødt til å gifte seg med ham. Dette er et turbulent forhold med vold, og forventninger om å få et guttebarn.

Hirstorien strekker seg over den tidsperioden ca 1986 - 2006. Så boken omhandler både bombingen av irak, og flyene som traff tvillingtånene.

Det er en sterk bok som handler om kvinne undertrykkelse og hvordan en merkelapp påvirker livet til en person. Det er en fantastisk rørende og vakker historie. Og jeg må innrømme at jeg gråt på slutten.

VIRKELIG om du ikke har lest denne boken gjør det!
Eller lån den på lydbok og hør på den mens du spiser middag, når du ikke vil gjøre lekser og rett før du sovner. Det var det jeg gjorde (:

Skutt i filler av Mads Mikkelsen - Hedda H. Robertsen

Jeg var på biblioteket i sentrum, og denne boken stod som en av de bøkene som burde leses. Så jeg tenkte hvorfor ikke. Tabben jeg gjorde derimot var å ikke lese bakpå, og bare tenke meg til ved hjelp av forsiden og tittelen hva de kunne handle om.

Det jeg trodde boken handlet om var et drap og oppklaringen på dette. Men det den handler om er en 19 år gammel jente som jobber i en bokbutikk og blir forelsket i en 40 år gammel kunde. Hun får sterke følelser for ham og kler seg opp og tar på ekstra parfyme bare for ham. Hun får sterkere og sterkere fantasi følelser for ham som hun ikke vet om han gjengjelder.

Jeg leste aldri ferdig denne boken. Jeg synes rett og slett ikke at den var spennende nok. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg hadde forestilt meg noe annet. Men jeg leste nesten 40 av de omtrent 100 sidene. Så boken er veldig bra skrevet, det er den.

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson

"När dörren öppnades och hon stod ansikte mot ansikte med den unga kvinnan insåg hon att livet obönhörligt hade återvänt. Hon brydde sig."

Dalarna, Sverige-idyll, to kvinner - to historier om sorg. Ei ung, ei gamal. Ei rotlaus, som har reist i heile verda - ei som kun har vore utanfor fødebygda ein gang. Mange, mange turer - mange mange samtaler. Eit venskap som vaks fram.

 Ei bok om det som er sårt. Det som er like skjørt som ei såpebobble. Ei bok om historier som må fortelles, om liv levd i einsemd, om lengsler og om den djubaste kjærleiken.Fyllt til randen med kalde vårdager, forsiktig venskap og svensk poesi.

"Hon lyssnade medan hon kände omvärlden tränga inn. Livet. Och hon vände ansiktet mot vägggen och grät."

Det er som det står på omslaget "Ikke bare umulig å legge fra seg, men også umulig å glemme."

Lettre à D - Histoire d'un amour

Eg fikk ho som ei gåve frå storebror då eg vert nitten. Det viste seg å verte ei av dei største litterære gåvene eg nokon gang har fått.

‘‘You’re 82 years old. You’ve shrunk six centimetres, you only weigh 45 kilos yet you’re still beautiful, graceful and desirable. We’ve lived together now for 58 years and I love you more than ever. I once more feel a gnawing emptiness in the hollow of my chest that is only filled when your body is pressed next to mine.’’

Brev til D er André Gorz sitt opne kjærleiksbrev til kona Dorine. Det er ei historie om ei kjærleik så stor, så nære, så ekte, at ho får Shakespeare til å framstå som Per Pussling. Historia om ein tretti-noko mann som innleder eit forhald til ei fjorten år gamal jente, for så å ta livet sitt etter ei veke, kan virkeleg ikkje måle seg med historia om André og Dorine, som finn kvarandre i Paris, og siden lever resten av sitt liv i lag. Dei lev i ei verd dei sjølv skapar. Dei delar sorger og gleder, store som små. Brev til D er André Gorz sine minner og reflektioner rundt livet dei har hatt i lag og kjærleiken som framleis er der.

‘‘I need to piece together the story of our love to appreciate its full meaning. It’s what has allowed us to become who we are, living through each other and for each other. I’m writing to you now to understand what my life has been, what our life together has meant.’’

Boka er ikkje ei bok ein las på bussen. Då eg fikk ho las eg ho på ein dag. Eg slukte ho, og det har eg gjort mange ganger dei siste 16 månadene. Det ender alltid med at eg gret. Eg gret til det ikkje finnes tårer att. Eg gret for kjærleiken dei i mellom. Eg gret for alt det onde dei går i gjennom. Eg gret for deira skjebene. Eg gret for at dei ikkje er her meir, og gret for alt fint i verda.

Gorz hadde forstått kva det vil seie å gi seg medan du er på topp. Eg er overbevist om at Brev til D er ei av dei venaste bøkene som nokon gang er skrive, og eit år etter ho varte gitt ut, fantes ikkje André meir. Ikkje D heller.