Rosa og Trøffel

Dette er en utrolig søt bok.
Den handler om en rosa liten jentegris og en svart villsvingutt som er forelsket i hverandre. De møter hverandre ved et tre på en eng, og blir forelsket.

Vennene deres gjør historien komplisert ved a tvinge dem til å tøffe seg, ta på seg sminke og råne i gatene. Men det leder ikke til lykke og de kommer ikke nærmere hverandre, så de går begge til det treet der de møttes. Der treffes de igjen ig ligger ved siden av hverandre å nyter sommerværet sammen.

Det som er søtt med boken er at boken er delt i to. Den ene er historien til den rosa grisen den andre er historien til det svarte villsvinet. I midten er boken er slutten på begge historiene, der de ligger i gresset og slapper av som yin og yang.

Moralen er: Vær den du er og du vil bli elsket for det!

The perks of being a wallflower

Dette er ei sånn bok der du kan "klippa ut" eit tilfeldig utdrag frå boka og det du finn er garantert fint.

Boka handlar om Charlie, ein roleg gut som er vand med å observera, men som er i ferd med å læra kva det vil seia å leva. Det er mykje han ikkje skjønar, men han oppdagar etter kvart at der er menneske rundt han som ynskjer han det beste og som har mykje å læra han. Han går gjennom dei tinga ein må gjennom for å skjøna korleis det heng saman.

Dette er ei sånn bok der du skjønar kva han meiner. Ei sånn bok som er vond og god på same tid. Ei sånn bok som vekker deg og gir deg ein trong til å fortelja ein god ven kor takknemleg du er for at han eller ho finst. Ei sånn bok der du har klump i halsen gjennom heile, men kanskje aldri gret, for det er ikkje dramatisk nok til det. Det er berre det det er. Å lesa denne boka er litt som å sitja i stova når det stormar ute. Du skjønar alvoret av stormen, fordi du har vore ute i ein heilt lik storm sjølv. Men du kjenner stormen i brystet og i magen i staden for på huden og i håret.

And at that moment, I swear we were infinite.

The Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides

Kven vil vel ikkje ver ein tenåringsgut når ein les dette?

"We knew what it felt like to see a boy with his shirt off, and why it made Lux write the name Kevin in purple Magic Marker all over her three-ring binder and even on her bras and panties, and we understood her rage coming home one day to find that Mrs. Lisbon had soaked her things in Clorox, bleaching all the "Kevins" out. We knew the pain of winter wind rushing up your skirt, and the ache of keeping your knees together in class, and how drab and infuriating it was to jump rope while the boys played baseball. We could never understand why the girls cared so much about being mature, or why they felt compelled to compliment each other, but sometimes, after one of us had read a long portion of the diary out loud, we had to fight back the urge to hug one another or tell each other how pretty we were. We felt the imprisonment of being a girl, the way it made your mind dreamy so you ended up knowing what colors went together. We knew the girls were really women in disguise, that they understood love and even death, and that our job was merely to create the noise that seemed to fascinate them. We knew that they knew everything about us. And that we couldn't fathom them at all."

Med fokus på ku – Ragnar Aalbu

Ein gøyal lita biletebok som passar betre for vaksne enn for barn.

Stillstand – sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

«Kor store sjansar er det for å oppdage noko heilt essensielt om mennesket ved å reise til ein stad og berre sitje og observere folk i til dømes femti timer? Kanskje ikkje så veldig store sjanser, men det er verdt eit forsøk.»

Stillstand er fyllt med ein stor dose sjølvironi og humor. Ravatn drar til stader kor det tilsynelatene ikkje skjer noko som helst, bla; eit kloster, eit treningsstudio, ein rettsal. Ho snik på bergensbanen, stirrar på eit maleri i to timer og går på same forelesning i ex-phil to gonger. Ho skriv om det som skjer, eller ikkje skjer. Ho skriv med ein forakt for verda, og likevel kan ho stundom ta verda på kornet. Livet vert framstillt som grått og trist. Kjedelig og rutinelagt. Ho passar perfekt på dei dagane ein ikkje har mykje til overs med samfunnet og menneskeætta forøvrig. Ein kan enten lese heile boka i ett, eller kvar historie for seg når ein tykkjer det passer.

«Ei kvinne skrått overfor meg som har sete og sykla ei stund, ser ut som ho har meir lyst til å føreslå at me alle saman skal gjere kollektivt sjølvmord enn å sykle ein kilometer til. Eg ville ha vurdert å hive meg på, hadde det ikkje vore for at eg veit at eg ikkje skal tilbake hit.»

Eg vil at nokon skal vente på meg!

Dette er en utrolig fin bok, og den har mage plussider. For det første så er den på nynorsk! For det andre er det en bok full av snåhistorier, så om du leser litt nå og litt da. Legger den fra deg og plukker den opp 3 uker senere så har det ingen ting å si.

Tittelen på boken passer bare til en av de mange historiene inni, men det er også en av de søteste historiene.

Jeg har brukt denne boken som inspirasjonskilde til de skriveoppgavene jeg har skrevet på skolen i år. De små historiene jeg har skrevet har vert historier hvor det ikke er lov til å beskrive personen, men man skal gjennom rommet personen befinner seg i forstå hvem personen er. Det synes jeg boken "eg vil at nokon skal vente på meg" er flinke til. Så en stor inspirasjonskilde!

Den er rett å slett bare vakker!

Looking for Alaska av John Green

«Just like that. From a hudred miles an hour to asleep in a nanosecond. I wanted so badly to lie down next to her on the couch, to wrap my arms around her and sleep. Not fuck, like in those movies. Not even have sex. Just sleep together, in the most innocent sense of the phrase. But I lacked the courage and she had a boyfriend and I was gawky and she was gorgeous and I was hopelessly boring and she was endlessly fascinating. So i walked back to my room and collapsed on the bottom bunk, thinking that if people were rain, I was drizzle and she was a hurricane.»

Møt Miles Halter. Seksten år, venelaus og opprineleg frå Florida, USA. Han hugser kjende mennesker sine siste ord. Han les biografier i plassen for skjønnlitterær verk, og han byrjar bakerst i boka. Francois Rablelais siste ord var; «I go to seek a Great Perhaps». Miles ynskjer ikkje å vente til han døyr før han leitar etter the Great Perhaps. Av den grunn veljer han å dra på kostskule i Alabama. Der treffer han både sin første ven; Chip, aka the Colonel, og jenta han mistar hjarte sitt til; Alaska. Saman utforskar dei livet på godt og vondt.

Eg veit ikkje korleis eg skal beskrive kva følelser boka bringe fram. Eg veit ikkje korleis eg skal gi folk lyst til å lese ho. Eg har ikkje orda eller evnen til å formulera dei, alt eg kan sei er at boka ikkje er lett å legge i får seg, og som resultat sat nokon oppe heile natta og las, og gikk først å la seg då andre stod opp for å gå på jobb og skule. Ho er vel skrive, så morosam at ein ler høgt og så trist at ein gret i stride strømmer.

Det er den beste boka eg har lest i år.

Berre les ho.

Kokebok

Det finnes uendelig mange kokebøker. Men kokeboken over alle kokebøker er nok Ingrid Espelien Hovig sin. Den inneholder så ufatelig mange oppskrifter. Jeg fikk denne til jul, og har enda ikke helt satt meg inn i den. Det er et litt kronglete oppsett, men jeg skal nok finne ut av det. Den har et veldig bra register og den har en tråd som kan legges der ens favoritt oppskrift er, eller den oppskriften man holder på med. Håper på å bli en litt bedre kokk med denne boken :)

Fritt fall - Nick Hornby

Denne boken anbefalte Lisabeth at jeg skulle lese, andre året på kongsgård. Jeg husker at jeg sa at jeg ikke pleide å lese engelske bøker, og hun sa men da kunne jeg lese den på Norsk. Og jeg sa noe i duren av at jo muligens kanskje en gang kunne komme til å gjøre det. Og så spurte jeg hva den handlet om. Og hun så fire personer som møtes på toppen av et høy bygning. De hadde alle planer om å hoppe men sammen finner de ut at de skal prøve å leve bare noen måneder, og prøve å muntre hverandre opp. Livet kan jo ikke være så grusomt. Og jeg husker jeg svarte men hva skjer da, dør de? Og hun sa da røper jeg jo hele boken, og da er det jo ingen vits at du leser den. Hun røpte hva som hente etter at jeg hadde spurt og gravt. Alikevell ble det til at jeg leste den. Eller hørte den på hørespill til middag og rett før jeg sonet om kvelden. Den er virkelig så bra som hun beskrev den.

Fire personer, en ungdomsjente som er ute å kjører. En gammel dame som har mistet livslysten. En TV kjendis som har sittet i fengsel. En musikker som sliter. De prøver alle å få til livet, og snur og vender på steiner for å finne ut hva som gjør dem lykkelige. Det er det boken handler om, prøving og feiling. Hvert kapittel fortelles av firskjellige perosner. Plutselig er det TV stjernens så er det den gamle damens. De har alle forskjellige syn på livet, og hva som er lykke og hvordan de skal finne frem til den.

High Fidelity - Nick Hornby

Denne boka las eg fyrst for nokre år sidan. Så i haust, i samband med jenteprat på kafé, blei eg oppmoda til å lesa ho igjen for å skjøna litt korleis gutar/menn tenkjer. Og eg trur jammen meg det var lurt. Ein bør kanskje ikkje stola altfor godt på romanar når det gjeld psykologi og kjærleiksforhold, men litt? Kanskje?

(No må det nemnast at Marie LaSalle i boka ikkje verkar på LANGT nær så sexy som Marie DeSalle i filmen. Det er kanskje min einaste kritikk. På alle andre måtar føretrekkjer eg boka over filmen, slik det skal vera.)

Det er vanskeleg å omtala denne boka skikkeleg utan å få ho til å høyrast heilt utrøysteleg keisam ut. Så la meg berre seia dette: Boka handlar om kvinner, menn, kjærleik og musikk (hugseregel: kmkm).

Eitt av dei beste sitata kjem nesten heilt i slutten:
"I've been thinking with my guts since I was fourteen, and frankly speaking, between you and me, I've come to the conclusion that my guts have shit for brains.