Denne boken anbefalte Lisabeth at jeg skulle lese, andre året på kongsgård. Jeg husker at jeg sa at jeg ikke pleide å lese engelske bøker, og hun sa men da kunne jeg lese den på Norsk. Og jeg sa noe i duren av at jo muligens kanskje en gang kunne komme til å gjøre det. Og så spurte jeg hva den handlet om. Og hun så fire personer som møtes på toppen av et høy bygning. De hadde alle planer om å hoppe men sammen finner de ut at de skal prøve å leve bare noen måneder, og prøve å muntre hverandre opp. Livet kan jo ikke være så grusomt. Og jeg husker jeg svarte men hva skjer da, dør de? Og hun sa da røper jeg jo hele boken, og da er det jo ingen vits at du leser den. Hun røpte hva som hente etter at jeg hadde spurt og gravt. Alikevell ble det til at jeg leste den. Eller hørte den på hørespill til middag og rett før jeg sonet om kvelden. Den er virkelig så bra som hun beskrev den.
Fire personer, en ungdomsjente som er ute å kjører. En gammel dame som har mistet livslysten. En TV kjendis som har sittet i fengsel. En musikker som sliter. De prøver alle å få til livet, og snur og vender på steiner for å finne ut hva som gjør dem lykkelige. Det er det boken handler om, prøving og feiling. Hvert kapittel fortelles av firskjellige perosner. Plutselig er det TV stjernens så er det den gamle damens. De har alle forskjellige syn på livet, og hva som er lykke og hvordan de skal finne frem til den.
